Klar for 17. Mai
Archive for the 'Familie' Category
Hvorfor er det “alltid” så kaldt på hytta??
Det har vært en meget lang vinter hvor vi har hatt kulde siden november (2010). Dette har resultert i at gråvanntanken på hytta frøys for første gang. Vi merka det når vannet ikke rant ut men fylte badet 
Heldigvis var Tor Sverre på pletten. Han gravde opp tanken, laget et “hus” hvor han plasserte en industritørker og strøm ble satt på. Etter noen dager var tanken tinet og vannet borte. Vi får nok merke dette på regnigen fra vår strømleverandør.
I vinterferien har temperaturen vært stødig rundt -18-20 grader. Vi kom opp seint lørdag kveld sammen med Ine & Lycke. Søndag ble det en tur retning Breistulen i solskinn (men fortsatt kaldt).
Mandag var det overskyet, fortsatt kaldt og litt vind. Mari & jeg gikk over Høgåsen via Saubuveien. Det ble en tung tur siden løypene ikke var kjørt opp og en måtte finne de “gamle spora”.
Tirsdag var jobbedag for min del, noe som passa bra siden det var litt mer vind og fortsatt kaldt.
Onsdag; fortsatt overskyet. Vi fikk en tur rundt Høgåsen. Dessverre var ikke Trolløypa kjørt opp så det ble en del tråkking av spor.
Siden det er så kaldt er det vanskelig å få skikkelig glid på skia. Det blir ikke bedre når en tråkker gjennom og vasser plutselig i vann! Saken er at siden det ble så tidlig kaldt er det uvanlig mye overvann en rekke steder. Når det har blåst litt eller kommet litt snø, så ser en ikke overvannet.
Torsdag er satt til retur. Det er overskyet og kaldt.
X-mas greeting 2010
Headlines for 2010:
- Summer vacation with friends traveling the Greek islands
- Ine & Jens’ wedding in August
- Many biking trips together with Mari
- In winter – skiing (Mari completed Birken)
Mile stones:
I finally managed to go alpine skiing in the Alps! Thanks to Paul and Olga for accommodations in Geneva, Paul for guiding in the Portes du Soleil and the sun on Saturday.
After more than 5 years of discussion (!), we (Trond, Bjarte & me) managed to find a window for a trip to Klauvene on the west coast of Norway. Despite the rain and lack of fish, this trip was memorable. Thanks for the dance, Bjarte 
Increased traffic to SykkelStien. Maybe 2011 will be the first year without economic losses.
Kjære Ine og Jens, familie og gjester.
Hvis jeg greier å holde meg til manus, skal vi ta en liten reise tilbake i tid, deretter følger noen gode råd til brudeparet, før vi avslutter med en stående skål.
20. juli 1983
Jeg starter med å gå tilbake til 20. juli 1983. Ine ble født på Kvinneklinikken med de strategiske mål 2950 gram og 49 cm. Ine hadde mye, tett mørkt hår, litt gulfarge og var – naturligvis, verdens skjønneste.
De første månedene ble harde for oss nybakte foreldre. Ine hadde kolikk og søvn ble mangelvare. Mange tips ble testet for å roe Ine; lange trilleturer (tror vi har gått alle sideveier på Høvik), bilturer og støvsuger! Vårt vertskap ymtet litt om det var nødvendig å støvsuge om natten. Saken var at lyden av støvsugeren ved hennes seng gjorde at Ine roet seg ned.
1983
Det var tidlig klart at Ine var en selvstendig jente. Ting skulle utforskes og prøves ut, ikke alltid med foreldrenes tillatelse. Både i barnehagen, på skolen og på ”tunet” rådet Ine. Ine likte tidlig å være midtpunktet og ta initiativ. I tillegg viste hun stor engasjement. Alt fra ”Redd barna klubb” til å vise omsorg for sin lillebror; Eivind.
Ine & Eivind
Familien flyttet til Risør og nye territorier ble utforsket. Både idretten og sangen ble videreført i Risør. Risør håndballklubb fikk en hardtslående strekspiller og Risør Musikkteater et nytt medlem. Ledende roller i Spelemann på taket og Oliver er høydepunkter for oss alle.
Sangen gjorde at Ine flyttet på hybel i Grimstad etter ungdomsskolen. Mari var nok ikke helt fornøyd og jeg tror det var tøffere for Ine enn hva hun ga uttrykk for. Det er mulig at lærekurven ble vel bratt.
Jeg vil hevde at mennesker er veldig viktig for Ine. Ine har en karakter som blomstrer når hun er i sammen med andre. Noen vil kanskje hevde at hun tar styringa litt for mye. Men det er Ine – take it or leave it!
Ine har et også et pågangsmot som en må beundre. Ordtaket om at den som intet våger – intet vinner, gir et bra bilde av henne. Noen ganger må det gå galt når en har en slik innstilling; slalomkjøring uten å ha lært seg å bremse eller stoppe, kan jo være et eksempel. Men Ine lærer og erfarer og er klar til neste utfordring.
Speleman på taket
Det er mange som vil hevde at valg av hund speiler eierens personlighet. Av alle hunderaser, så valgte Ine seg en mops! Otto er nysgjerrig, sjarmerende og morsom, men på langt nær så vakker som Ine.
Så til Jens: Vi forsto raskt på Ine at det var deg hun ville ha! Telefon og SMS fra Italia som informerte oss om at du hadde fridd, indikerte klart at svaret fra Ine var gitt – et klart JA!
I tradisjonens tro førte jeg Ine fram til deg i dag. I mine øyne var det ikke å levere Ine fra oss, men å binde våre familier sammen. Vi har lært deg å kjenne og vi håper du trives like godt i vårt selskap som vi gjør i ditt.
Nå går jeg over til den mer rådgivende delen: Gode råd om ekteskapet.
Hver dag setter Mari og jeg personlig rekord i antall dager som ektepar. Jeg vil ikke hevde at vi er prototypen på et godt ekteskap, men noen råd vil jeg gi dere basert på egne erfaringer.
Ine 8 år
Jeg leste et sted, husker dessverre ikke hvor, men fant utsagnet meget godt: Det er ikke problemer som ødelegger ekteskapet, men manglende vilje til å løse problemene!
Livet er på mange måter et stor kompromiss – ekteskapet intet unntak. Et kompromiss er ikke at en av partene gir seg, begge må jenke seg for at fellesskapet skal holde.
Husk også å gi hverandre likeverdige muligheter. Problemene vil hope seg opp dersom én har ”fortrinnsrett” mens den andre alltid har vikeplikt. I ekteskapet har jeg tro på at begge skal være likeverdige.
Din mormor hadde en meget god leveregel som jeg ber dere tenke over: Du må velge ut med omhu hva du vil la deg irritere over! Mitt råd er kun å bruke tid på det som er så viktig at det er verdt en fight!
Av alle gode råd er kanskje dette det beste: Dere må huske å ta vare på hverandre og kjærligheten.
Jeg avslutter med å ønske dere lykke til på ferden. Jeg vil be alle reise seg og utbringe en skål for brudeparet.
Mamma og pappa på skitur (1956)
Pappa med sin første bil
Steinar februar 1958
Far og sønn
